Sifnos på to hjul

Photo: Wikimedia Commons

Rampen på Adamantios Korais dundrer i betongen i Kamares med et tungt metallisk smell, og du blir truffet med en gang: den blandingen av dieselos og svidd oregano. De fleste hopper av ferga og kjemper om en taxi med aircondition for å bli kjørt til et eller annet boutique-hotell. Jeg? Jeg ser etter fyren med rekka av støvete 125-kubikkere. Sifnos er ikke en øy du opplever fra baksetet av en mørklagt SUV. Du trenger vinden i ansiktet, sola på underarmene og grusen fra veien under dekkene for å faktisk føle stedet.

Øyas sjel

Sifnos er mellombarnet i Kykladene som faktisk vokste opp og ble interessant. Den har ikke egoet til Mykonos eller det loddrette dramaet til Santorini, men den har noe bedre: en puls som ikke har blitt fullstendig kvalt av turisme. Dette er en øy for pottemakere og turgåere. Du ser gamle menn bære ved til fellesovnene og geiter som har mer forkjørsrett enn deg i fjellpassene.

Dette stedet er for folk som eier et par godt brukte fjellstøvler og ikke har noe imot litt saltlag på huden. Hvis du trenger en strandklubb med DJ og solsenger til tre hundre kroner, gjør deg selv en tjeneste og bli på båten til den når Ios. Sifnos er for de som vil finne en rolig vik i enden av en støvete grusvei og spise lunsj på en taverna der menyen bare er det eieren hadde lyst til å lage den morgenen.

Når du bør dra ut

Kommer du hit i juli eller august, gjør du det feil. Meltemi-vinden vil prøve å blåse mopeden din av fjellryggene, og varmen gjør den beste delen av øya – turstiene – uutholdelige. Mai og juni er de gylne månedene. Åsene er fremdeles grønne, villblomstene blomstrer, og du slipper å dytte noen ut av veien for å ta bilde av et hvitkalket klokketårn.

September er også solid. Egeerhavet har sugd til seg sol hele sommeren, så vannet er varmt nok til å stupe uti uten å gispe, og kveldslufta mister det skarpe bittet fra midtsommeren. Innen oktober begynner øya å stenge ned, noe som er topp hvis du liker ensomhet, men å finne et åpent sted for en øl blir litt av et oppdrag.

Rygger og rev

Sifnos Trails er ekte vare. Vi snakker om over hundre kilometer med profesjonelt merkede stier som følger gamle eselveier. Min favoritt er turen fra Apollonia ned til Kastro. Kastro er en middelalderlandsby på en klippe, og å gå gjennom de trange tunnelene føles som å gå tilbake til en tid da folk faktisk måtte bekymre seg for pirater. Nedenfor landsbyen ligger et lite skjær med et kapell som heter De sju martyrer. Det er ikke en strand, bare en betongplatting og noen steiner, men å hoppe ut i det dypblå vannet mens sjøsprøyten treffer klippene er bedre enn noen sandstrand.

Så har du Panagia Chryssopigi. Det er et kloster bygget på en klippe som har blitt skilt fra fastlandet. Hopp over innsiden hvis det er mye folk, og gå heller til svabergene like ved. Vannet der er klart som gin. For en skikkelig stranddag uten tull, kjør mopeden nordover til Vroulidia. Veien er bratt og full av grus – ikke skyld på meg hvis du velter sykkelen – men belønningen er en rullesteinsstrand og et lite skur som serverer kald Fix-øl og fritert akkar.

Veien dit

Du kommer sjøveien. Det er ingen flyplass, som er nøyaktig grunnen til at øya ikke er ødelagt ennå. Hurtigbåtene fra Pireus tar to til tre timer, men de er dyre og føles som å sitte i et fly som flyter. Ta den vanlige ferga hvis du har tid. Den er billigere, du kan stå på dekk og se etter delfiner, og du får den langsomme, dramatiske ankomsten til havna som gjør at du faktisk føler at du har reist et sted.

Komme seg rundt

Lei en moped. Bil er bare hodepine i de trange gatene i Apollonia og Artemonas, og bussen er grei hvis du liker å vente i sola sammen med femti andre svette turister. En 125-kubikker gir deg friheten til å svinge til siden hver gang du ser en sti eller en utsikt verdt en stopp. Bare pass deg for grusen i svingene; veiene er generelt gode, men den lokale kjørestilen er kreativ. Parkering er gratis og enkelt for sykler nesten overalt.

Her setter du fra deg sekken

Apollonia er knutepunktet. Det er her “Steno” er – den smale hovedgata full av barer og butikker. Det er topp på kvelden, men det kan bli bråkete. Jeg foretrekker å bo i Artemonas. Det er bare ti minutters gange fra Apollonia, men føles som en annen verden. Den er full av gamle nyklassisistiske herskapshus og rolige torg hvor den eneste lyden er vinden i trærne. Hvis du vil våkne til lyden av vannet, se etter et rom i Faros. Det er en lavmælt fiskerlandsby med tre små strender og en håndfull tavernaer som ikke prøver for hardt.

Kikerter og leirgryter

Sifnos er tungvekteren i det greske øykjøkkenet. De er berømte for Revithada, en kikerstuing som saktekokes i leirgryte i vedfyrt ovn i rundt femten timer. De starter gjerne på lørdag kveld for søndagslunsjen. Det er enkelt, tungt og helt utrolig.

Til middag bør du se etter Mastelo – lam kokt med rødvin og dill. Unngå steder med bilder av maten på et skilt utenfor. Gå dit lokalbefolkningen sitter. Du bør kunne få et skikkelig måltid med vin for rundt tjue euro hvis du ikke bestiller hummer. Vannet i krana er teknisk sett greit, men smaker som en saltgruve, så de fleste holder seg til de store flaskene fra nærbutikken.

Praktisk overlevelse

Kontanter er fremdeles det som gjelder i de mindre tavernaene og for mopedutleie, selv om de fleste steder i Apollonia tar kort nå. Det finnes minibanker i havna og i hovedbyen, så ikke få panikk. Mobildekningen er overraskende god – jeg har hatt 5G på toppen av noen ganske avsidesliggende rygger – men ikke stol blindt på den for navigering. Last ned offline-kart eller kjøp et fysisk turkart i butikken i Kamares.

En realitetssjekk

Dropp Platys Gialos midt på sommeren. Det er den største stranda på øya, og den blir stappfull av barnefamilier og overprisede solsenger. Den mister den rå Sifnos-følelsen. Ta heller den lange, svingete veien til Heronissos på nordspissen. Det er en liten utpost for fiskere som føles som verdens ende. Det er en liten strand, et par båter som dupper i vannet, og en taverna hvor fisken sannsynligvis svømte to timer før den havnet på tallerkenen din. Det er det ekte Sifnos. Ingen dilldall, ingen filtre, bare stein, hav og salt.